Norra hümn

Muusika:

R. Nordraak

Sõnad:

B. Bjørnson

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
:,: Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord. :,:

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
:,: fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot. :,:

Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
:,: andre kunne bare grede,
men det kom igjen! :,:

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
:,: husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald! :,:

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
:,: det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik. :,:

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
:,: nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå! :,:

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
:,: har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett. :,:

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød og seir,
:,: også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir. :,: